[Teologi] [Forfatning] [Historikk]

Teologi
Den Evangelisk Lutherske Frikirke tror, lærer og bekjenner:
De profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamentet (Bibelen) er Guds ord, og dette Guds ord er den eneste regel og rettesnor for tro, lære og liv.
Den evangelisk-lutherske bekjennelse, slik den er uttrykt i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse samt i den augsburgske konfesjon og Luthers lille katekisme, er grunnet i og i samsvar med Guds ord.

Forfatning
Kort om Frikirkens forfatning:
Den Evangelisk Lutherske Frikirke bygger på Guds ord og den evangelisk lutherske kirkes bekjennelse, i likhet med Den norske kirke. Hovedskillet mellom disse to kirkene er kirkeordningen.

Frikirken mener at:
Kirken må være tro mot Guds ord og den lutherske bekjennelse. Det er de som er døpt og bekjenner troen, som skal ha styringsrett i kirken. Det er ikke en sak for myndighetene. Kirken må ha økonomisk selvbestemmelsesrett, ansvar for å kalle sine medarbeidere og for kirkelig lovgivning.

Lokalt
Frikirkemenighetene ledes av pastor og eldsteråd. Eldsterådet består av menn som kalles av menighetene og ordineres til denne tjenesten. Diakontjenesten omfatter oppgaver i kirken hvor det ikke behøves ordinasjon. Både menn og kvinner kan være diakoner.

Sentralt
Synoden er Frikirkens høyeste organ og består av representanter for samtlige menigheter. Synoden har ansvar for Frikirkens fellesarbeid, trekker opp linjer for arbeidet og vedtar nye lover og regler for kirkesamfunnet. Frikirken er delt inn i fem tilsynsområder (distrikter). Presbyteriene har tilsynsansvaret for menighetene i sitt distrikt.

Historikk
Frikirkens første menighet ble stiftet i Moss i 1877. Deretter fulgte menighetene i Arendal, Halden, Risør og Oslo.
På 1800-tallet var det mange som arbeidet for å forandre statskirken. Folk syntes det var galt at staten skulle styre kirken, blant annet ved å utnevne prester. De reagerte også mot massealtergang og tvungen konfirmasjon.

For Frikirken var de første årene preget av solid vekst og denne veksten varte fram til om lag 1945. Etter noen tiår med mindre endringer i medlemsmassen, har Frikirken de siste tyve årene fått flere nye menigheter og medlemmer.