1. BEKJENNELSE OG EGENART
"Den Evangelisk Lutherske Frikirke er et trossamfunn som består av
ordnede menigheter som bygger på Guds ord og den evangelisk-lutherske
kirkes bekjennelses grunn." Slik lyder det i Forfatning for Den Evangelisk
Lutherske Frikirke i Norge. Vi vil innledningsvis si litt om hvordan Frikirken
- som Den Evangelisk Lutherske Frikirke gjerne kalles i dagligtalen - forstår
seg som kirke.
Kirke
Den Evangelisk Lutherske Frikirke ser seg som en del av den verdensvide kirke.
Denne kirke er grunnlagt ved Jesu liv og gjerning, hans død og oppstandelse,
og er forpliktet på Guds ord slik vi finner det i Bibelen. Den kristne
kirke er forsamlingen av de troende der budskapet om Guds kjærlighet forkynnes
og mennesker forenes med Kristus gjennom dåpen og nattverden.
Fri kirke
Frikirken ønsker å være en åpen kirke hvor alle som
er døpt, regnes som medlemmer og med en ordning som gir dem som bekjenner
troen, styringsrett i kirken uavhengig av staten. En verdslig øvrighets
rett til å øve innflytelse i kirkens indre anliggende avvises som
stridende mot Guds ord.
Frikirken er kritisk til et folkekirkeideal der kirken ikke bare er for folket,
men også av det, altså der trykket legges på folket og ikke
kirken. Samtidig har Frikirken en positiv holdning til det som etter dens syn
er et sant folkekirkeideal, at kirken etter sitt vesen og i samsvar med Jesu
misjonsbefaling streber etter å nå så mange som mulig med
evangeliet. Det sanne folkekirkeideal er identisk med det sanne frikirkeideal,
har det vært hevdet.
Evangelisk-luthersk kirke
Når Frikirken kaller seg en evangelisk-luthersk kirke, betyr det i hovedsak
at kirken ønsker å forkynne det frigjørende evangelium og
ikke en lovisk eller sekterisk tro. Det bærende i Frikirkens forkynnelse
har vært og skal være Jesus og hans soning for menneskenes synder.
Med dette tyngdepunkt skal så både loven (Guds vilje) og evangeliet
("det glade budskap") forkynnes til tro, tilbedelse og tjeneste.
Om kirkens bekjennelse heter det i Frikirkens forfatning: "Den Evangelisk
Lutherske Frikirke tror, lærer og bekjenner: De profetiske og apostoliske
skrifter i Det gamle og Det nye testamente (Bibelen) er Guds ord, og dette Guds
ord er den eneste regel og rettesnor for tro, lære og liv. Den evangelisk-lutherske
bekjennelse, slik den er uttrykt i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske
trosbekjennelse samt i den augsburgske konfesjon og Luthers lille katekisme,
er grunnet i og i samsvar med Guds ord."
De som skal tjene i menighetene med ord og sakrament (pastorer og eldste), må
gi sin tilslutning til denne bekjennelse. Frikirken er altså det vi kaller
en luthersk bekjennelseskirke.
Reformkirke
Frikirken kan også karakteriseres som en reformkirke i Norge. Med reformkirke
tenker vi på at Den Evangelisk Lutherske Frikirke er en frukt av den kirkelige
reformbevegelse i Norge på midten av 1800-tallet og ikke en vekkelseskirke
som sprang frem av selvstendige vekkelser. Frikirken gikk hånd i hånd
med vekkelsene, men er ikke et resultat av en selvstendig vekkelse. Mange har
nok også av den grunn betraktet Frikirken som en blant flere frivillige
kristelige organisasjoner, og før 1960 gav Frikirken selv betydelig støtte
til en slik oppfatning og identifiserte seg med bedehuset i så stor grad
at konturene ble vage.
2. FRIKIRKENS ORDNINGER
til toppen
Kirkelig kallsrett og lærevern
Frikirkens ordninger gjør ikke krav på å være bibelske
i den betydning at detaljene er foreskrevet i Bibelen. Men man kan likevel ikke
gå med på at ethvert spørsmål om kirkens ordning kan
anses som et spørsmål om hensiktsmessighet. Det er også et
spørsmål om hvilke prinsipper kirkens forfatning skal bygge på;
dermed er det et lærespørsmål. Her er Frikirken klar i sin
overbevisning: Kirken har kallsrett og ansvar for lærevern, dvs. at kirkens
egne organer har rett til å kalle arbeidere og verne om læren.
Ut fra Bibelen og de lutherske bekjennelsesskrifter anses følgende prinsipper
som vesentlige når det gjelder kirkeforståelsen:
1. Etter sitt vesen er kirken samfunnet av de hellige og i sannhet troende.
2. Kirkens eksistens er betinget av at evangeliet læres rent og sakramentene
forvaltes rett.
3. Både stat og kirke er ordninger villet og innsatt av Gud. Men den kirkelige
og den borgerlige myndighet må ikke blandes sammen.
Eldstestyre
For på beste måte å ivareta disse prinsipper og dette oppdrag
har Frikirken valgt å ordne sin forfatning etter presbyteriansk mønster
(eldsteordning). Men det understrekes at dette mønster er tilpasset og
må praktiseres i samsvar med den lutherske bekjennelse.
De praktiske konsekvenser av den presbyterianske forfatningsmodell som Frikirken
har overtatt elementer fra, består vesentlig i at styre og ledelse i menighet
og kirke i forholdsvis stor grad er overlatt til kalte og innviede eldste, samt
at menighetene ikke kan stå frem som selvstyrte enheter, men som et kirkesamfunn
der enkeltmenighetene er forpliktet av den felles ledelse gjennom presbyterium
og synode. De lokale menigheter er allikevel de grunnleggende enheter og har
med sine eldsteråd og diakonråd ansvar for kirkens daglige liv i
gudstjeneste, diakoni og misjon.
Alle troende er prester for Gud
Ved sine ordninger søker Frikirken å virkeliggjøre Martin
Luthers anliggende om de troendes medansvar for menighetslivet. Ifølge
Luther er alle døpte og troende prester for Gud.
Gjennom bønn og tilbedelse, forkynnelse og diakoni og tjeneste i hjem
og samfunnsliv uttrykker den troende sin prestetjeneste. Sentralt i denne sammenheng
står tjenesten med ord og sakrament (det kirkelige embete). De troendes
allmenne prestetjeneste skal skje i et ordnet samspill med det kirkelige embete.
Pastor og eldste utgjør det råd (eldsteråd) som har ledelsen
av den lokale menighet. Eldsterådet har det pastorale ansvaret med forkynnelsen
av Guds ord, sjelesorg og veiledning som sentrale oppgaver. Pastor og eldste
kalles til sin tjeneste av lokalmenigheten i samlet menighetsmøte. Tjenesten
er i prinsippet livslang, men man kan etter søknad løses fra sin
tjeneste. Normalt skal en eldste tre tilbake når han fyller 67 år.
Pastoren ordineres, dvs. vigsles til sin tjeneste ved bønn og håndspåleggelse,
av menighetens tilsynsmann. De eldste ordineres av menighetens pastor. Bare
menn kan ordineres til pastor og eldste. En gjennomsnittlig stor menighet har
èn pastor og fire - fem eldste.
Menighetens diakonale arbeid ledes av diakonrådet, der også kvinner
er valgbare. Diakonene velges av menighetsmøtet for perioder på
tre år. Stemmerett i menighetsmøter fikk kvinner først i
1968. I 1971 ble diakonatet åpnet for kvinner.
Presbyterium og synode
Menighetene innen en bestemt geografisk krets utgjør et eget tilsynsområde
og velger representanter til kretsens eldsteforsamling (presbyteriet). Presbyteriet
som er tilsynsorgan i kirken, ivaretar sin tilsynsfunksjon blant annet ved at
kirkens tilsynsmenn jevnlig besøker menighetene.
Frikirkens høyeste myndighet er synoden, hvori alle kirkens menigheter
er opptatt. Synoden fatter endelige vedtak i alle saker vedrørende kirkesamfunnet.
Når synoden trer sammen, representeres menighetene av pastorer og eldste.
Hvem står Frikirken nærmest?
Hvem står så Frikirken nærmest? Frikirken står nærmest
Den norske kirke. Men når det gjelder den delen av læren som går
på kirkeordning, har vi mest til felles med andre frikirkesamfunn.
Frikirken ser seg som en del av den lutherske bekjennelseskirke i Norge, et
luthersk alternativ til stats- og folkekirken som ønsker å ta den
lutherske bekjennelse - inkludert bekjennelsens kirkeprinsipper - på alvor.
Nattverdbordet i Frikirken er åpent for alle som er døpt med kristen
dåp og bekjenner kristen tro. Foreldre og menighet påtar seg ved
dåp et ansvar og en forpliktelse til å gi den døpte opplæring
i den kristne tro og føre ham/henne inn i menighetens fellesskap.
3. MEDLEMSKAP
til toppen
Ved dåpen blir den døpte (barn eller voksen) medlem i kirken. Barn
kan etter konfirmasjonen bli overført til "fullt medlemskap".
De som ikke ønsker det, blir stående i "begrenset medlemskap".
Barn er fullverdige medlemmer av kirken med lik adgang til nådemidler
og fellesskap som voksne. "Fullt medlemskap" sier intet avgjørende
om tro eller mangel på tro, men er en juridisk betegnelse som uttrykker
stemmerett og ansvar for menighetens virke. Frikirken har altså "dobbelt"
medlemskap, "fullt" og "begrenset", og dette er et grunnleggende
trekk ved kirkeordningen. Slik trer forskjellen fra folkekirken frem. Å
være en bekjennelseskirke betyr å være en kirke der de som
bekjenner troen, har styringsretten.
"Dobbelt" medlemskap
Med personer i "fullt medlemskap" forstås personer som er døpt
med kristen dåp, bekjenner troen etter den evangelisk lutherske lære
og selv velger å gå inn under de forpliktelser som fullt medlemskap
innebærer, som for eksempel stemmerett i menighetsmøter. I "begrenset
medlemskap" står personer som er døpt med kristen dåp,
men som av en eller annen grunn ikke vil gå inn i fullt medlemskap og
ha stemmerett i menighetsmøter. Mange av denne kategori kan likevel være
ganske aktive i menighetsarbeidet, søke nattverdfellesskapet og så
videre, mens man her også finner dem som står i et noe fjernere
forhold til kirken og kristentroen.
til toppen
Kilde: www.frikirken.no